Gjesteturbrev fra Gunn Tove.
Jeg må låne litt plass her!
For tanter med så kjekke tantebarn er det lenge å skulle være uten dem et helt år. Når ens eneste søster også er med på turen merkes det godt i hverdagen i Oslo. Heldigvis har disse damene en mann, Lars Ferdinand, som er en klippe når det gjelder seiling og det meste av praktiske og tekniske ting. Jeg er derfor veldig trygg på at de gjør gode valg og tar vare på hverandre ute på havet.
Likevel er det en god anledning til å komme over og se et flott område av jordkloden vår når regattaen har start og mål på den tiden det er mørkest her hjemme. Jul er tiden man gjerne tilbringer sammen med familie og helst der barna i familien er.
Jeg var heldig å få følge av en mangeårig venninne av Åse Britt; Margrete. Frisk dame; reflektert, direkte og alltid interessert i menneskene rundt seg. Som kokk og fengselsansatt som jobber med motivasjon var utgangspunktet for hyggelig følge veldig bra.
Vi skulle møtes i Paris. Med forsinkelser, store forhold og buss mellom to flyplasser gikk det litt i ball… 20 min. før avgang storma vi innsjekkingsskranken. ”Nei”, sa de på fransk. ”For seint!” Men vi kom med. Vi fikk bytta til oss noen gode seter, fikk masse god rødvin på flyet og hadde en rask og fin tur på vel åtte timer over Atlanteren.
Vi landa på ettermiddagen rett før sola gikk ned. Varmt, fuktig, frodig og fargerikt! Det hadde regna og skyene hang lavt over fjelltoppen bak Fort de France. Margrete syntes det så like flott ut som i Bergen, som er hennes perle.
Vi ble plukka opp på brygga av kapteinen og frakta ut til ”Hurra” i jolla ”Hurra-meg-rundt”. Stor gjensynsglede! Brune, blide, flotte og langhåra tok de imot oss. Selv med to voksne, tre barn, to skilpadder og det meste av båtens ledige rom fylt opp med diverse proviant og utstyr fikk vi god plass.
Når du møtes med nydelig eksotisk wok-middag, god vin og utsagn som ”Sko, nei det bruker vi ikke. Du trenger et par sandaler, men stort sett går vi barbeint”, da synes verden strålende for bleikinger som kommer fra vanlig hverdag i Norge i desember, innvilget tre ukers ferie.
Etter å ha proviantert litt samt sett oss litt rundt i Fort de France ble vi tatt med på nattseilas. Barnebøker ble satt opp som skille i min og Ragna sin seng. Bedre at hun rulla over meg enn at jeg skulle knuse henne hvis mye bølger. Heldigvis at vi hadde bøker, for bølger ble det.
Det var Åse Britt og Lars Ferdinand som seilte, og de nyankomne gjestene fikk se en fantastisk stjernehimmel, men ellers hadde vi ganske nok med oss selv på overfarten. Vi lot oss imponere over hvor rutinerte og tøffe disse seilerne er, de seiler like godt når det er mørkt som når sola er oppe. Åse Britt har god kontroll på båten, og vet hvilke tau som hører til hvor. De virker også veldig samkjørte.
God vind delvis fra siden en hel natt førte til at vi forflyttet oss et godt stykke sørover og neste formiddag seilte vi inn i en flott bukt på Bequia. Her la vi oss på svai. Det lå allerede flere norske båter, og flere skulle komme. Norske og skandinaviske seilere i området feirer stort sett julehøytiden på denne øya, takket være en svensk-norsk dame ved navn Mariann, som hvert år inviterer skandinaver på gløgg og pepperkaker på formiddagen på julaften.
De fleste hilser vi på ved at de kommer svømmende innom båten for å si hei, slå av en prat og eventuelt en kaffi eller øl. Lille julaften starter vi julefeiringen med å pynte litt til jul og noen av alle presangene som er tatt med fra flere kanter av Norge (og Sverige) åpnes til stor jubel. Så går det slag i slag. Vi vekkes på julaften til ferske, hjemmebakte sjokolademuffins som jubilanten Guri hadde ønsket seg. Åse Britt er en god mamma. Frokost, lesing av hyggelige hilsener fra Norge, åpning av presanger, spising av risengrynsgrøt med mandel er formiddagsaktivitene. Bursdagsbarnet vinner marsipangrisen som Tante ”Silla“ har sendt med fra Norge.
Midt på dagen stabler vi oss inn i store biler med åpne lasteplan med hjemmesnekrede benker og tak over. Drosjene frakter oss opp de bratte bakkene til Mariann. Det er hit alle bilene kjører i dag. Hun har den bratteste alleen du kan tenke deg, og den flotteste utsikten. Her blir vi servert gløgg og pepperkaker, og det var høy stemning og stapp fullt med folk, store og små.
Det skal erkjennes at vi også var innom og koste oss på et lokalt sted før vi dro på standen for fest og grillmat på kvelden. Fakler i sanden, nisseluer med og uten lys, oppsatte benker og bord, grilla spearribs, lokalt tilbehør, medbrakt drikke og hyggelig samvær ble julekvelden 2005. Annerledes og eksotisk. Noen som lengta hjem? Jeg hørte ikke noe om det.
Vi blir liggende noen dager og koser oss med variable aktiviteter på øya, i sjøen og på båten. Det er stort sett høy aktivitet med norske unger i båtene rundt oss på flere kanter, og vi voksne nyter livet. En dag er det bading og snorkling som er vår hovedgeskjeft, en dag utforskes øya. Guidet øyrunde for meg og Margrete mens de andre drar med en gjeng av nordmenn på en øde strand. En dag hentes jentene og tas med på stranda til vaffelsteking og kos, hvor aggregat og vaffeljern fraktes fra båt til strand. Jentene kommer fornøyd tilbake. En kveld sendes foreldrene på andre siden av øya for romantisk middag. En perle med nydelig mat så ut som et passende sted for to foreldre som har lite tid til bare å være kjærester.
Innimellom spiser vi litt god mat og klipper litt hår, og det er ting som skal ordnes litt her og der. Prisnivået på øya er høyt, og spesielt overrasker det at frukt og grønt er så dyrt. Vi prøver oss på pruting, men det er ikke så mye å hente.
Så seiler vi videre til Tobago Cays. Etter å ha lest og orientert oss litt om mulighetene i området, fremstår dette naturreservatet som unikt; noen små øyer, mye hvit sand, vakkert hav i utrolige farger og mye korallrev. Vi har en flott seilas på formiddagen, og ankommer en perle akkurat i tide til å få med oss solnedgangen.
Her er det mange båter som ligger i ro, og mange båter som er på vei til og fra. Nesten alle har egen jolle med motor, og det er stor jolleaktivitet. Turister kjøres inn til sandstrendene på dagtid fra tilknyttede øyer og fra større turistskip. Lokale selgere freser rundt i sine båter, de fleste med stort rastahår. De leverer deg frukt, grønt, baguetter, drikkevarer og annet til blodpriser. Vi betalte tilsvarende NOK 70-80 for to franske baguetter. Etter å ha pruta fra 50 lokale EC-dollar til 30. Jeg tror disse guttene lever at godt liv og at de tjener gode penger. Det meste ser dog ut til å svinne opp i røyk. Marihuanarøyk!
Tobago Cays er utrolig vakkert. Vi finner oss en super beliggenhet kort vei fra og med utsikt inn til den flotteste stranden. Vi koser oss her i noen dager. Kikker oss rundt på land og rundt øyene med jolla. Det blåser en del, og litt for mye til at vi alle drar for å snorkle på de vindutsatte revene som ligger rundt oss på alle kanter. Men vi bader nesten hele tiden. Ragna har blitt så modig, og dupper i bølgene med badering og armringer. Bølgene slår over fjeset hennes og hun bare smiler og ler. En ekte solstråleprinsesse synes tante Tove. Båten ligger slik mellom to øyer at vi får kraftig ettermiddagsstrøm på opp mot 2 knop hver dag. Rene simulatoren hvis man vil trene. Litt tøft hvis man ikke er obs.
Byssa i båten er ikke verdens største. Margrete er en ener på kjøkkenet, og vi andre bidrar med gode måltider innimellom. En kveld overrasker Guri med nydelig dessert, lagd med bistand fra Margrete.
Fra båten ”Blå” inviteres det en dag til sandslottkonkurranse på stranda, med etterfølgende kaker og kaffi. Det bygges store, flotte sandslott med detaljer og pynt av skjell og steiner som letes opp på stranden og i sjøen. Guri lager en praktborg. Alle barna får dele premien og etterpå er det nystekte pannekaker og masse nybakte kaker. Det dukker opp masse norske seilere og besøkende av seilerne, og alle koser seg før vi svømmer eller kjører jolle tilbake til ”Hurra”.
Nyttår feires med god mat og drikke i båten, og litt på land sammen med andre norske. Vi drikker champagne i båten. Ingrid og Guri er med. Har de ikke raketter her? Plutselig lyser et rødt nødbluss opp hele området - lenge. Nyttårsstemningen er redda. Like etterpå er det stjerner og mastelys som lyser opp natten igjen. Og de fleste av oss har vært oppe mye lenger enn vi pleier, så vi kryper fornøyde til køys.
Første januar flytter vi oss inn til Union Island, Etter lokalisering av sentrum innenfor havna leier ”tanter” seg en liten hytte med dusj ute og aircondition inne, kun kort vei fra havna. Luksus å sløse med ferskvannet etter 11 netter i seilbåt hvor vi bader i sjøen og skyller oss litt i utedusjen får å få av det verste av salt en gang i blant.
Det blir bursdagsmiddag på ”Bougainvilla” på kvelden. Nydelig mat og veldig hyggelig lag syntes bursdagsbarnet, (som nesten ikke vet hvor gammel hun er lenger). Fire netter bor vi her. Mye felles måltider og aktiviteter, men litt mer plass for alle.
Så oppdages det en kakkelakk på båten. Det liker de voksne dårlig. Etter en dag sprayer de båten og stenger av noen timer for å ta knekken på uhumskhetene. Den ene store kakkelakken som de vet er ombord er kommet seg ut av båten. Den innhentes og sprayes til døde. Det er det hele. Roen senker seg og stemningen tar seg opp.
Vi bruker et par dager på å få ordnet skyss tilbake til Martinique. Det ender opp med at vi får chartret et lite (veldig lite) fly som tar fem passasjerer. Vi har to dager igjen før vi skal videre.
Jentene er hos oss nesten hele dagen mens voksne holder på med kakkelakker, og vi koser oss med bading og lesing. Nye Donald-blader mottas med glede. På stranda er det nesten bølgefritt, og her svømmer Ragna sine første tak uten å ha magering på. Hun har kun armringer. Hun er kjempestolt. Jeg også! Jentene finner og fanger små firfirsler, og holder dem hele dagen. Ingrid blir raskt ekspert på å finne og fange disse små dyrene. Enten liker de hudvarme eller så blir de utslitte fort. For de blir ganske snart rolige i hendene til jentene. Alle jentene blir levert nydusja tilbake på båten etter ordentlig shampoo- og balsamvask. De lukter veldig godt!
Vi får Ragna på besøk en natt, og Margrete lar henne få lov å hoppe i sengene. Det var veldig stas å ligge i ordentlig seng, og veldig koselig å ha henne på besøk. Morgenen etter spiser vi frokost på hotellet, som blir servert ute. Her er det noen utrolig frekke, svarte fugler som er ganske nærgående. Selv med tykke stoffbrikker og asjetter som dekker til fatene, vet de hvor brødet ligger. Ragna tar fullt ansvar for å jage dem vekk når servitøren ikke er tilgjengelig.
På vår siste dag her var det utflukt til Palm Island; en privat øy med eksklusive villaer. Nydelig øy med utrolig farge på strendene og havet rundt. Alle storkoste seg. Felles middag på kvelden med folkene fra ”Blue Marlin” og ”Agape”. I morgen er det oppbrudd for mange.
En båt som var ganske fylt opp fra før har i 11 døgn også huset to voksne gjester. Vi har bidratt lite til seilingen, men familien synes meget godt samkjørte på området, så vi har prøvd å bidra litt med andre ting. Vi har feira en annerledes jul, to bursdager, et nytt år og lata oss skikkelig i tropiske omgivelser med 27-28 grader i sjøen.
Det vakreste i Caribien må være havet! Alle nyansene av farger er utrolig. Med båt er det helt optimalt. Naturen er variabel og frodig. Befolkningen rundt på øyene er vennlige og hyggelig. De møter deg med et smil. Mye i områdene her er uten særlig struktur, og alle har utrolig god tid. Sjarmerende, helt til du trenger hjelp til noe.
Tusen takk til dere alle; Ragna, Ingrid, Guri, Åse Britt og Lars Ferdinand for to flotte uker. Det har vært et lite eventyr. Flott å se at dere alle har det så bra! Riktig god tur videre på seilasen!
Jeg fikk sitte ved siden av flyvern til Martinique, og vi hadde en flott times flytur. Vi så hele området hvor vi hadde seilt og kost oss, og kom fram med vind i håret (gammelt fly).
Tre til fire dager på Martinique leide vi oss inn på et hotell som var som en kolonihage. De hadde ca. 150 hytter med en flott tilhørende hage, svømmebasseng, stor restaurant mot stranden og eget strandområde. Vi koste oss med franske vaner; viner, oster samt kjøp av fransk undertøy i Fort de France, som vi nådde med ferge fra brygga til hotellet. En golfdag fikk jeg også. Slettes ikke verst det heller.
Tusen takk for de fine tingene jeg fikk til jul. Spesielt hand-made-with-love tingene. Unnskyld at jeg mista den flotte hatten dere hadde kjøpt til meg. Det var så vakker natur at den datt rett og slett av lasset da vi var på sightseeing - der vi satt på lasteplanet og dingla. Margrete kjøpte ny hatt til meg på Martinique.
Klem fra Gunn Tove
P.S. Margrete hilser så masse! Hun bekrefter at hun hadde en fantastisk ferie og gleder seg nå over å være kommet hjem. Begge mennene i hennes liv er nå der hun helst vil ha dem; hjemme!