Åttende turbrev fra Åse Britt.
Å ta med seg hele familien på langtur i en seilbåt et år kan by på utfordringer av mange slag. Med mamma, pappa og tre barn i alderen 5 til 11 år hender det at den 37 fot store båten blir både liten og trang!
I løpet av de 11 månedene vi har vært på tur har vi hatt flere lange havkryssinger og har lært oss å måtte leve tett uten mulighet til å stikke av - i opptil flere uker av gangen. Når vi er ute på havet på de lange seilasene går det gjerne et par døgn før vi finner roen og rutinene faller på plass. Barna har skole alle hverdager, både elever og lærer er opptatt av å følge skolens plan, særlig når det gjelder å holde fridagene hellig!
Barna har en egen evne til å opprettholde humøret dag etter dag, de kan gå i tottene på hverandre for små ting, men det går alltid fort over. Barnas gode og jevne humør og evne til å finne på ting når de kjeder seg smitter lett over på oss voksne.
Dagene går fort når en er ute på havet. ”Hva gjør dere, blir det ikke kjedelig?” lurer noen på. Døgnrytmen blir litt annerledes enn man er vant til, men omtrent slik kan et døgn se ut: Jeg blir vekket og går på vakt klokken 01 med måne og stjerneklar himmel. Litt mat i magen, en sjokolade og litt snacks må man unne seg en så vakker natt! Jeg leser litt i en god krimbok, og følger med på vind, seil og navigasjonsinstrumenter. En kikk rundt oss etter andre båter innimellom. Noen ganger kan det ta mange døgn mellom hver gang vi ser et skip eller en seilbåt. Litt musikk på iPoden den siste timen så holder jeg meg våken. Kl. 05 vekker jeg Ferdinand. Nå har det begynt å lysne i øst, en ny dag er snart i gang. Endelig puta og dyna mi!
Kapteinen vekker Guri og Ingrid kl 0730, litt godteri og en bok så sitter de lenket fast i sikkerhetsliner ute i cockpiten og passer på. Kl 09 vekker de meg for å overta. Jentene og jeg tar oss litt lett frokost, mens skoledagen også starter. Elevene må ha struktur og jobbe mye selvstendig da læreren også fungerer som vakthavende på båten og frokostvertinne! Kl 1130 er det på tide for kapteinen å stå opp. Vi lager oss lunsj og fortsetter med skole eller eventuelt lesing av bok. Jentene koser seg utover ettermiddagen med dataspill, lego, lydbøker, plastelina eller tegning.
”Delfiner på besøk!” alle ut og henger over rekka. Noen dager har de vært innom oss opptil flere ganger i løpet av dagen. Det er alltid like kjekt når de hopper og leker seg rundt båten. Etter at delfinene har forlatt oss blir vi sittende og mimre ute i cockpiten. Vi prater litt om alle de der hjemme som vi savner, og hva vi skal gjøre når vi kommer hjem. Ragna skal dra opp til hytta og leke på legohemsen og steke vafler. Ingrid skal besøke venninnene sine på Nedre Bekkelaget og Guri skal ta sykkelen ut av garasjen og sykle seg en tur.
På dagtid bytter vi litt på hvem som holder utkikk. Litt slumring ute i solen eller på sofaen nede dersom behovet er der. Noen dager legger vi inn heimkunnskap i timeplanen og jentene er med og baker eller lager lunsj og middag. Middag ved 18 - 19 tiden og oppvasken går på rundgang, de to største jentene har to dager i uken, vi andre slipper unna med en. Feiing av golvet og litt rydding og vasking dersom sjøen er rolig. Høytlesing om Knerten blir det før Ragna må innta pysj og prøve å lage seg en plass innimellom alle kosedyrene i senga. Kapteinen laster ned værfakser og prognoser via SSB radioen. Ved 21 tiden inntar jeg sengen etter å ha fått med meg en nydelig solnedgang. De to store jentene tusler også i seng etter hvert. Ferdinand får noen rolige timer for seg selv. Dagene går, har vi vært utpå fem eller seks døgn? Hvilken dag er det, hvem er det som har oppvaskdag? Dagene flyter i hverandre og vi er overlatt til vår egen lille verden her ute.
Azorene
Azorene ligger langt ute i Atlanterhavet utenfor Portugalkysten som små herlige grønne øyer. Alle de tre øyene vi har besøkt har stått fram som frodige, ryddige, blomstrende jordbruksøyer med behagelig klima og fantastisk natur. Vi likte oss veldig godt her, og gledet oss spesielt til å få besøk på São Miguel.
På Flores hadde vi en flott 17. Mai feiring, annerledes enn vanlig men ungene var veldig fornøyd, og da må vi tro at feiringen var vellykket! Når kapteinen er født på selveste nasjonaldagen er det ekstra stas å lage fest! Jentene hadde fått med seg Ida fra Noravind og de brukte hele kvelden 16. mai på å bake, lage gele og pynte båten. Vi hadde også lagt inn en hilsen til venner og familie som kom på nattønsket på NRK P1, og mens båten ble pyntet hørte vi hilsenen på kortbølgeradio til alles store glede.
Dagen startet med vekking av pappa av forventningsfulle barn med flotte hjemmelagde presanger og kort. Is, pølser og brus ble det på hele den norske gjengen på Flores. Vi hadde 17 mai tog opp gjennom gatene i Lajes. Hurra! var pyntet til fest, og på ettermiddagen kom alle de norske innom for pølse og kakefest. Fra Noravind kom Ida, Ole Martin, Janne og Steinar. Fra Don`t Worry Elisabeth, Anders og Sigurd. Også nå ble det fine presanger til kapteinen. Mens festen var i gang kom jammen Vanvara seilende inn, direkte fra Bermuda! Anne, Jørgen og Jasper ble raskt hentet over til Hurra! Det ble Champagne og masse godteri som seg hør og bør på en festdag. Hurra! er et godt navnevalg en dag som denne.
Vi fikk tatt oss en rundtur med bil på Flores før vi dro videre til Horta på øya Faial. Horta er en typisk samlingshavn for langtursseilere som oss, og vi møtte igjen mange hyggelige mennesker her. Jentene og Ferdinand fikk malt logoen vår på moloen, noe enhver besøkende båt bør gjøre. Vi er ikke direkte overtroende, men det sies at det betyr ulykke og ikke legge igjen visittkortet før en seiler videre. Don`t Worry fikk ikke malt før de dro videre, og autopiloten røk på overfarten til Irland...
Det endte med at de måtte håndstyre det meste av turen på nesten 9 døgn.
På brygga i Ponta Delgada på São Miguel sto Jørgen og ventet på oss. Linnea satt sovende i vognen ved siden av, ventingen hadde nok tatt på! Det ble gjensynsglede og klemmer og skravling. På kvelden ble det hyggelig meksikansk restaurantbesøk og gleden var stor da Hurra!s mannskap fikk overrakt en diger pose med brunost, ifa halspastiller, snus, gryteretter og mere til. Gjestene skulle være en uke, og alt var lagt til rette for et hyggelig samvær. Jentene kom raskt i gang med ”ungdomsklubben”, en meget populær klubb hvor Linnea 2 1/2 år har fått fast medlemskap. Ragna som er vant med å være minst i mange sammenhenger fryder seg når hun endelig kan strekke seg i rekkene. Linnea ser også ut til å trives i denne klubben!
Vi leide biler en dag og utforsket øya. Besøk i Sete Cidades, et krater med to innsjøer, en blå og en grønn. der det også ligger en landsby nede i krateret. Besøk i Furnas, der vi kikket og luktet på vann og damp som kom opp fra jordens indre. Gjennom dalen her strømmer det varme og kalde kilder/elver som blant annet brukes i helsebringende bad. Bading i kildevann som holdt ca 40°C ble det også. Mye fantastisk natur fikk vi se hele dagen.
Vi tok med gjestene våre ut på sjøen en dag, og fikk luftet dem litt. Vi så to store delfiner, Rissos dolphin. Og det ble servert lunsj ombord før vi dro tilbake til havnen.
En av dagene dro vi på picnic i en park som lå litt utenfor byen. Det viste seg og være et populært utfluktsted for lokalbefolkningen, de kom i hopetall med traller og kasser med mat som de skulle kose seg med. Parken hadde tidligere vært privat eiendom, men ble åpnet for folk slik at de skulle kunne nyte den flotte naturen. Vi hadde med oss god mat og drikke, og ungene lagde kiosk og koste seg.
Det ble mange hyggelige café og restaurantbesøk. God mat og drikke er lett og finne i Ponta Delgada. Delikate cafébarer ligger på rad og rekke langs strand promenaden og innbyr til besøk.
Vi takker for fine dager på Azorene, flotte øyer og mektig natur. Godt å være tilbake i Europa! Takk for hyggelige dager sammen, Linnea, Lise, Jørgen og Berit!
Nord Atlanteren 7. Juni 2006 Åse Britt.